Mitt hjem i Belgia













For et fint hus, ikke sant? Her har jeg alts befunnet meg de siste dagene sammen med en super koselig familie, litt ute p landsbygda i Belgia. Familien jeg bor hos har en nydelig dalmatiner-hund og to barn, og jeg har blitt godt kjent med jenta p 15. Den frste dagen tok hun med meg rundt i nabolaget, og det er virkelig et lite sted! Sjarmerende, sm gater med gamle murhus, masse jorder og nesten ingen mennesker. De har er lokal matbutikk her, og ellers er det ikke s langt unna den litt strre "byen" Arlon. Skikkelig fredelig, nesten som bli satt tilbake i tid. Vi var ogs i Luxembourg for noen dager siden, som bare er 20 minutter unna med tog. Familien er veldig varm og inkluderende, og ikke snn som man kanskje typisk forbinder med streng, fransk kultur - heldigvis!  

Siden jeg kom har jeg kun pratet fransk, s det har vrt litt av en omveltning. M innrmme det er veldig frustrerende ikke kunne uttrykke meg ordentlig og si de tingene jeg vil si. Jeg fler det er vanskelig  gi mye av meg selv nr sprkbarrieren er s stor. Jeg kan feks ganske mye "generell" fransk, alts pirke svidt borti mange temaer, men ikke virkelig g i dybden. Etter ha vrt der i bare noen timer flte jeg egentlig jeg hadde sagt alt jeg kunne, og at jeg bare gjentok meg selv. Jeg kan mange ord, men sliter mye med lage setninger p toppen av hodet. I tillegg hvis jeg tenker ut en sykt bra setning, s er det sjelden jeg forstr hele svaret. Men jeg nekter gi meg, selvom jeg ikke skjnner akkurat n hvordan jeg noensinne skal kunne mestre dette sprket... 

Det er ogs veldig morsomt se hvor hplse de faktisk er i engelsk her. Jeg hadde trodd at jeg kunne si ting p engelsk hvis jeg ikke kunne det p fransk og s ville de forst, men snn er det ikke. I gr satt vi s p Grey's Anatomy dubbet til fransk, s det sier vel sitt. De hrer p den andre siden p amerikansk musikk, men de sier de ikke forstr noe av teksten. Derfor merker jeg at jeg er utrolig takknemlig for at engelsk kommer som den strste selvflge for meg, og at fransk ikke er mitt andre, men tredje sprk. 

N skal vi straks ut spise, s fr runde av her! Snakkes nr vi snakkes :) 

Ankommet Brussel

Hei!

I skrivende stund ligger jeg strak ut p et hotellrom i nrheten av Brussel. I dag reiste jeg alts fra Norge, og smart som jeg var, hadde jeg kjpt tidenes drligste billetter. Prisen for f det billig, er at man til gjengjeld m reise hele dagen isteden for fly direkte, som ville tatt 2 timer. Endte opp med mtte vente 6 timer i Berlin, og s fant jeg ut at siden jeg kom fram s sent, gikk det ikke flere tog til Arlon fra Brussel, s jeg mtte alts booke meg inn p hotellrom i siste liten. Det ordnet seg, da. 








// Bilder fra Brussel i fjor sommer

Nr jeg skulle booke rommet i stad, var det veldig fristende gjre det p engelsk. Men tok meg selv i det, for er jo tross alt her for lre fransk s da er det bare starte. Heldigvis var visst fransken min forstelig nok til at jeg fikk et rom, s det var en aldri s liten mestringsflelse. Ellers er det utrolig deilig reise alene, men ogs litt .. uvant. Er helt alene i en ukjent by, men jeg gleder meg veldig til utforske Brussel i morgen. 

Store planer framover

N var det visst en stund siden sist, men jeg synes helt rlig det er utrolig deilig bare blogge akkurat nr jeg fler for det. Fler det blir bedre innlegg da, enn hvis jeg skal tvinge noe ubrukelig fram p dager jeg har andre ting tenke p. Ofte er ikke motivasjonen helt p plass, men kjenner jeg meg selv rett s kommer den alltid tilbake fordi jeg egentlig elsker skrive. 


 

Men okei, n er det store ting som holder p skje her. Jeg har jo fortalt dere at jeg irriterer meg grnn av ha frir uten ha noe gjre. Det er virkelig ikke min greie bare suse rundt her hjemme. Luftet ogs at jeg har ftt muligheten til komme og bo i Paris i noen mneder, og etter mye fram og tilbake, er det endelig satt en dato. I starten av mars str endelig leiligheten ledig, s da skal jo i frste omgang bo der i 6 uker fram til jeg skal reise til Asia. Jeg kan nesten ikke tro at jeg skriver dette, lille meg skal stikke til Paris helt alene. Det er en drm i oppfyllelse, virkelig.

S da er jo det eneste sprsmlet: hva i all verden skal jeg finne p i en hel mned mens jeg venter p f dra? Det har jeg ogs nylig ftt svaret p, og jeg sitter nesten her og hopper i lykkerus. Jeg skal til Belgia!!! Vi snakker maur i rompa, ja. Fordelen med ha fransk familie er nemlig at de har kontakter i andre land, og jeg skal f bo hos en utrolig st familie i en liten by som heter Arlon, like ved Luxemburg. Herregud, jeg er s takknemlig for at s sjenerse mennesker finnes! Har vrt beskt dem en gang tidligere, og de bor i et supert kult hus med god plass og stor hage. Jeg er sikker p at det blir helt fantastisk, men m innrmme jeg er nervs for snakke fransk. De snakker overhodet ikke engelsk, s her blir jeg kastet rett ut i det. Gjett hvem som kommer til sitte klistret til duolingo (verdens beste sprk-app) de neste dagene.. 



Frst Belgia og s Paris.. h dette er mye ta inn alts! Jeg fler meg som verdens heldigste. Jeg drar til Belgia allerede denne sndagen, og siden jeg skal kjre blir pappa med meg ned. Det skal bli s ubeskrivelig deilig komme seg litt bort, og jeg hper jeg kan bli fylt med ny energi og inspirasjon. Og jeg skal selvflgelig ta med bloggen p dette eventyret! 

Chasing the sunset








Jeg shopper egentlig aldri men Fretex digger jeg, og n har jeg endelig ftt tak i dressbukser med sleng derfra!!






Mini burde kanskje f en vask snart, ellers s ser vel dette ut som en bil-salgsannonse p Finn:)

I gr nr vi skulle kjre hjem fra hytta inns vi at en utrolig vakker solnedgang var i ferd med gjre sin ankomst. Da var det ikke annet gjre enn stoppe bilen p den en bra fotoshoot-location og knipse litt i det fine i lyset. Mathias sto jo bak alle bildene av meg i min "storhetstid" p Instagram, s han har blitt en ganske brukbar fotograf. Jeg sier jo tydelig ifra til han hvis jeg ikke blir fornyd, s han har ftt god opplring som personlig fotograf. 

Jeg ser jo p disse bildene at Hadeland egentlig er ganske fint. Det er jo veldig deilig ha hytte ikke s langt fra byen, slik at det er enkelt komme seg dit. Elsker dra opp dit for koble av, for det greier jeg aldri helt i Oslo. Hjemme er det liksom alltid noe som skjer, noe rekke eller noe man burde ha vrt med p, mens der skjer det s lite at jeg finner en skikkelig ro. 

N driver jeg og lrer en ny sang p gitar, s for fortsette med det! Vi snakkes:) 

Ny baby i hus

N har kjresten til mamma gjort det igjen; kjpt enda en ny dachs. Det betyr 4 hunder, s vi har offisielt startet dyrehage her hjemme. Tenkte p forhnd at det kom til bli litt i det meste laget, men nr jeg i gr kveld mtte den lille hjerteknuseren s trakk jeg alt tilbake. Hadde aldri trodd vi skulle ha 4 hunder samtidig, men s lenge de ikke er mitt hovedansvar og jeg slipper g tur med alle samtidig, s klager jeg ikke. De tre andre bor jo mest hos kjresten til mamma, s det skal nok g veldig fint. Det er heller egentlig ikke s veldig stor forskjell p 3 eller 4 hunder - det er allerede et sirkus fra fr. 

Lille Spike kom i gr kveld og han er helt nydelig. De frste timene var han ganske urolig, sto og pep ved dra og ville hjem. I starten mtte jeg bre han rundt i huset i en halvtime for f han til sove. Men etterhvert nr han skjnte at vi bare ville han godt, s slo han seg helt til ro. Jeg var ganske spent p se hvordan de andre hundene ville reagere, for de har ganske forskjellig personlighet. Den ene fikk skikkelig morsinstinkt (selvom det er en gutt...) og det var s koselig se. Han fulgte etter den lille overalt, vasket den, passet p nr den sov og ble helt stressa hvis han mistet den ut av syne. De 2 andre synes ogs det var veldig stas med et nytt tilskudd i guttegjengen! 









Hvor skjnn er ikke han her? Jeg er forelsket ♥

N skal jeg gjre litt mer research om Paris, m blant annet finne eventuelle sprkskoler jeg kan g p.. Vi snakkes!!

Burde jeg flytte til Paris...?

Overskriften stemmer faktisk, for n har akkurat verdens beste mulighet landet i fanget. Okei, pust inn og ut...

Paris. 

Den vakreste byen jeg noensinne har vrt i. En by jeg virkelig elsker med en helt unik stemning, bygninger, lukt, mennesker og kultur. Hvor jeg bare gr rundt i min egen drmmeverden, og det er noe fint rundt hvert hjrne. Hvor folk snakker et vakkert sprk jeg ikke enda helt forstr, men som jeg snart skal mestre. Trange gater med rykfylte ute-cafeer, mopeder og hye, litt slitne bygrder. Paris. 

Det har seg snn at tanten min har en god venninne som passer p en leilighet i Paris hun ikke bruker. Om jeg kunne komme og bo i den? Ja selvflgelig, nr som helst. Er det virkelig mulig? Finnes det snne mennesker? 

Jeg vil komme meg bort fra Norge en stund, men tanken skremmer meg. Hvis jeg drar, s kjenner jeg ingen der og kan heller ikke holde en lang samtale med folk. Er jeg virkelig modig nok? Det er egentlig galskap. Kanskje jeg vil ende opp alene i en leilighet i verdens vakreste by, men fle meg .. ensom? Men jeg tror jeg trenger g meg bort i en storby, vre redd, vre alene og finne ut at det gr bra. fle meg totalt lost, men puste dypt og til slutt finne meg til rette. Tenk s mye sterkere jeg vil komme ut av det. 






 

Etter i timesvis ha sett p bilder derfra, har jeg egentlig bestemt meg. Jeg kan jo ikke ikke dra. Det er jo Paris. 

Jeg har jo alltids NAV..

Hei! 

Frir ja, dere.. Hvis jeg hadde visst at det var snn det kom til bli, hadde jeg kanskje revurdert hele greia. Samtidig s mtte det nesten erfares, for det har ikke vrt helt som jeg trodde. Har ikke hatt jobb n siden nyttr, og det er virkelig helt grusomt. Jeg kan faktisk virkelig forst at det er enkelt bare gi opp og begynner p NAV - noen mneder mer med dette s hadde jeg nok vurdert det selv. For tiden har jeg ingenting drive med og merker jeg virkelig ikke har godt av det. Fler jeg er mer sliten n enn da jeg jobbet, for blir helt uslitt av vre hjemme hele dagen. vkne opp ikke ha noen planer. Jeg er ikke laget til det. Har en vurdert en del muligheter, men er avhengig av svar fra andre for f det til, s akkurat n er livet litt p vent.

Siden jeg egentlig ikke har noen grunn til sto opp om morgenen, s m jeg finne p grunner og legge planer. Det er virkelig ddsviktig og det finnes jo heldigvis alltids ting man kan finne p. Som for eksempel og g seg turer. I gr tok jeg med hunden og en venninne og gikk rundt Sognsvann. Hver gang jeg kommer meg ut i skogen s skjnner jeg ikke hvorfor jeg ikke gjr det oftere. Jeg er helt overbevist om at g i skogen kan gjre deg lykkelig. 

Senere etter ha sittet noen timer inne, s fant jeg ut at jeg ikke holdt ut lenger og mtte bare komme meg ut igjen. Fler nesten jeg kveles av det soverommet. S jeg gikk ut til bilen, satt meg inn og bare kjrte. kjre er noe av det beste jeg vet. Elsker hvordan man blir tvunget til konsentrere seg om noe litt annet enn tankene sine, det er virkelig terapi. 


Litt ubevisst kjrte jeg veien opp til Ekebergsletta, som er et utsiktspunkt i Oslo. Jeg rakk det akkurat i tide til se solnedgangen. S da sto jeg der alene og s utover byen, og var s takknemlig for at jeg ikke satt inne og s p Netflix. Etter det dro jeg p en liten konsert og hadde besk p kvelden, s heldigvis endte ikke dagen s alt for ille. 










Trsten min er at dette forhpentligvis er den eneste tiden i livet mitt jeg kommer til kjede meg snn som dette. Neste r skal jeg jo i militret, og etter det studere, s da kommer jeg kanskje til savne ikke ha noe gjre. Det er alts veldig midlertidig. Og ikke ta frir folkens!! Eller jo, ta gjerne frir, men legg isfall en god plan snn at du ikke ender opp med bare g hjemme. 

N skal jeg en tur til mine kjre besteforeldre ♥ Som sagt, nr man ikke har folk som er avhengig av deg eller steder man m vre hver dag, s er det veldig viktig skape det selv. Man styrer jo selv sin egen hverdag fullt og helt. 

Alene i byen

Hei! 

I dag skal jeg til hudlegen og s p jobbintervju! N etter jul har jeg ikke lenger hatt en fast jobb, og jeg holder mildt sagt p g i veggen. Jeg husker jeg tenkte at n som jeg har frir skal jeg f tid til s mye spennende at jeg ikke engang trengte jobb- bare g p kunstutstillinger, spille gitar, vre med folk jeg ikke ser s ofte, reise og gjre ting jeg alltid har hatt lyst til gjre. Realiteten er en litt annen. Nr man ikke har noen grunn til st opp om morgenen, er det alt for enkelt bli i senga og ikke gjre noe som helst. Plutselig har hele dagen gtt, og jeg har ikke hatt tid til noe som helst. Energi fr man heller ikke av bare ligge inne, s da blir det en ond sirkel. Jeg savner og trenger virkelig rutiner i hverdagen. 

Ellers tok jeg meg en tur rundt omkring i Oslo i gr. Det er virkelig undervurdert! Elsker g alene i min egen verden med musikk i rene, og bare .. eksistere. Observere andre mennesker som haster seg fra punkt A til B, og fle at man forsvinner litt i en stor folkemengde. Det er det jeg elsker med bo i Oslo, at du aldri fler deg helt alene men fortsatt kan vre anonym. Har du prvd g p cafe alene fr? Bare sitte ved vinduet med tankene dine og drikke en kopp kaffe? Fr ville jeg aldri turt det i frykt for mte noen jeg kjenner, men n synes jeg det er utrolig deilig og avslappende. Selvom det komme seg ut er det som frister aller minst p en drlig dag, s skal jeg love dere at det ogs er det eneste som hjelper! 


















 

Anyways, n fr jeg haste meg ut av dra. Krysser fingre og tr for at jeg kommer meg hel gjennom dette jobbintervjuet. Vi snakkes ♥ 

Oui, oui franais

Hei!

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette men.. siden jeg ble ferdig p skolen har jeg merket at jeg har savnet lre. Det utfordre hjernen og mestringsflelsen man fr etterp. Jeg synes det er kjempe spennende f ny kunnskap, men fler ikke helt at jeg fr den utfordringen jeg trenger av jobbe i butikk. Det gjr at jeg fler meg litt dummere for hver dag som gr, og blir ogs frustrert av ikke gjre noe som fles meningsfullt. For tross alt er skole akkurat det og du gjr i det minste noe viktig for framtiden din. 

S, i et desperat forsk p redde hjernecellene mine, har jeg bestemt meg for lre meg fransk. N som jeg har slitt r etter r p skolebenken, skal jeg vel i det minste greie lre meg fransk p egenhnd. Hvorfor, spr du kanskje? Jeg har fransk familie og har alltid elsket Frankrike. Det kunne flere sprk har vel heller aldri skadet noen, og siden jeg n fler meg s trygg p engelsk, er det p tide med noe nytt. Har ogs en liten drm om studere eller jobbe i Frankrike senere, s da er det bare starte n!

M bare nevne at jeg har hatt fransk i 5 r p skolen, s dette kommer ikke helt ut av det bl. S for noen mneder siden leide jeg masse franske bker fra biblioteket og har ogs lastet ned en ddsbra sprk-app som heter Duolingo (advarsel: man blir avhengig... ja, av en sprk-app!). Fler allerede jeg har lrt masse og det er super motiverende! Problemet er selvflgelig forst hva de sier, for de snakker s fort at du kan kunne all grammatikk i verden men fortsatt falle helt av. N har jeg begynt s smtt og se p franske tv-serier, s det kommer vel med tiden. 




 

"Masse god bedring"

Til deg som gr p skolen og fler at hver dag er en kamp. Jeg vet s godt hvordan du har det. 

Notat p mobilen skrevet 3. oktober 2015:

"Jeg sitter her inne p gulvet og hrer folk g forbi utenfor den lste dra. Jeg trekker til meg bena og vesken snn at ingen skal kunne se at jeg sitter her gjennom sprekken. Jeg hrer de snakke om juksingen p matteprven og hva de skal i helgen. Dra symboliserer et klart skille. Dem og meg. Nr jeg ikke sitter her inne, hres jeg virkelig s dum ut? Jeg skammer meg. N hrer jeg de le bekymringsfritt. Jeg hater det. Jeg fler meg svak. For slippe hre dem le, plugger jeg inn headsettet, og Yirumas nyeste album strmmer gjennom kroppen min. Kanskje hvis jeg lukker ynene s vil jeg ett yeblikk glemme hvor jeg befinner meg. Hvem jeg er. Jeg fler meg s svak.

Lunchen er snart over og det er klart for tredje time. Meldingene tikker inn om hvor jeg er. "Hvor er du?? Er helt alene i klasserommet, please mt meg der<3" og "Du forsvant jo bare, hvor har du vrt?". Vel vitende om at sannheten sannsynligvis blir for komplisert, taster jeg inn "h sorry haha, mtte bare ve p pianoleksen i studioet:)". Jeg kan jo ikke akkurat forklare hvorfor jeg sitter her inne alene nr jeg ikke en gang skjnner det selv. Den frste meldingen svarer jeg ikke p, fordi jeg kan kjenne p hele kroppen at jeg ikke er i stand til vre her noe srlig lenger. Jeg merker at dette er en snn dag hvor jeg bare ikke fr det til. N kommer jeg i tillegg til vre for sen for timen, s det gjr det hele uaktuelt. Jeg finner fram mobilen og skriver en melding til pappa: "Du beklager, men plis ikke tving meg til bli p skolen i dag. Greier ikke mer, kan jeg bare g hjem?". Jeg vet at han er forstelsesfull og kommer til si ja, fordi han gjr virkelig alt for hjelpe meg. Men jeg vet ogs at han blir veldig lei seg. Lei seg for at jeg har det snn. Jeg hater at han bekymrer seg og at jeg gjr han lei seg.

Nr jeg kommer hjem, skyller en blge av skuffelse gjennom meg. Jeg ga opp i dag ogs. Jeg prver  rettferdiggjre det ovenfor meg selv ved  fortelle meg selv at en dag hjemme hjelper. At hvis jeg bare fr i dag til tenke gjennom ting, s lover jeg komme sterkere tilbake i morgen. Ogs lover jeg meg selv  bruke denne dagen til samle energi, og  komme opp med en plan som gjr at det samme ikke skjer i morgen. Det er da en unsket tanke popper opp i hodet mitt: nr jeg ofte trenger en dag hjemme for samle energi til overleve en hverdag jeg egentlig ikke orker, er det ikke da det er p tide gjre en endring? Problemet er bare at jeg ikke aner hva den endringen skulle vre for noe. Jeg legger meg ned p senga og stirrer i taket. S du fikk viljen din, hva n?


 

I forsk p kvele den drlige samvittigheten, begynner jeg p skolearbeidet. Jeg liker denne mten jobbe p, helt alene uten distraksjoner. Faktisk er jeg sikker p at jeg fr unnagjort mer her hjemme enn hva jeg ville ha gjort i timen. Jeg forteller meg selv at det hye fravret mitt ikke burde bety s mye, s lenge det ikke gr ut over karakterene mine. Det gjr at jeg fler meg litt bedre. S bikker klokken 10 over 3, og det er da jeg egentlig skulle forlatt skolebygningen for dagen. Da begynner jeg angre. Faen Marie, hvorfor holdt du ikke bare ut til n? S kunne du kommet hjem med god samvittighet, og fortsatt hatt mange timer til slappe av. Igjen fler jeg meg svak. Som om jeg er laget av det skjreste glass som knuser i 1000 biter hvis noen rrer meg.


Mobilen min lyser opp ved siden av meg. "Savnet deg p skolen i dag, er du syk? Masse god bedring!" . Kanskje jeg faktisk er litt syk? Jeg kjenner hpefullt etter, men skjnner at nei, fysisk er det ikke noe galt med meg. Jeg har hverken influensa, omgangsyken, matforgiftning eller migrene. Likevel sier jeg det, snn at hun ikke skal uroe seg. Jeg lyver - nei, dekker over sannheten, fordi jeg vil beskytte henne mot min egen elendighet. S jeg gir henne svaret hun forventer  hre, ikke fordi jeg tviler p hennes lojalitet, men fordi jeg s inderlig skulle nske det var sant selv. Om det bare hadde vrt omgangsyken. Om det bare hadde vrt s enkelt at jeg ble frisk etter en dag hjemme.

9 mneder igjen, sier jeg til meg selv. 9 mneder til, s kan jeg bryte ut av dette fengselet vi kaller "skole". Da er jeg ferdig for alltid, og det virkelige livet kan starte. Samtidig som det er s nrme at jeg kan nesten kan ta og fle p det, fles det ogs uendelig fjernt og langt borte. 36 uker. 252 dager. Hold ut, befaler jeg til meg selv."

Til deg som blir liggende i senga fordi du ikke greier g p skolen. Jeg ville bare si at jeg vet s godt hvordan du har det og du er ikke alene. 

Asia for nybegynnere

Jeg vet ikke helt hvor tidlig det er innafor fortelle dette, men jeg greier ikke holde det inni meg selvom det er en stund til. I midten av april drar jeg og min kjre reisepartner fra USA til Asia og blir der i en mned. Vi ble alts ikke lei av hverandre i USA, og fant heller ut at vi fungerte bra sammen p tur. Ganske raskt etter at vi kom hjem begynte vi planlegge en ny tur for ha noe se fram til. Da falt valget lett p Asia, siden det er et sted ingen av oss har vrt men alltid har hatt lyst til dra til.

Siden vi ikke kan noe om Asia fra fr, s har vi valgt en vanlig backpacker-rute i sr-st Asia. Vi skal til Thailand, Cambodia, Vietnam og Bali. Tar gjerne imot tips til steder vi burde dra i de landene. For vi har ingenting om noen av de stedene, s vi har egentlig bare gamblet etter hva som s fint ut i flge Google.. Kan godt legge ut en mer detaljert reiserute senere. Vi vil gjerne se litt av hvert som landsbyer oppi fjellene og regnskoger, ikke bare fine strender. Men uansett er det s mye vakker natur at ingenting slr feil!











3 mneder til, s er jeg her! Jeg kunne ikke gledet meg mer. 

Hrte the Kardashians oss...?

N skal jeg fortelle om ett av de fineste yeblikkene i 2016. Det var en av vre siste dager i LA og vi ville opp til Hollywood skiltet for se utsikten. Det er umulig kjre bil opp dit, s vi parkerte et godt stykke unna og bega oss opp bakkene i Hollywood Hills. Det nrmet seg solnedgang, s vi fortet oss opp til et utkikkspunkt med panorama utsikt over L.A. downtown, Malibu, Hollywood, Beverly Hills og selvflgelig; det bermte Hollywood skiltet. Og vet dere hva, det er noe av det vakreste jeg har sett i hele mitt liv. 





Alts lyset, fargene, utsikten.. jeg fr nesten trer i ynene av tanken. Det var virkelig helt ubeskrivelig magisk. Som dere sikkert ser, er faktisk Hollywood skiltet ganske langt unna og en gtur p godt over 2 timer. Siden det begynte bli mrkt og vi hadde tatt med gitar, bestemte vi oss for sette oss ned og spille noen sanger isteden. Er ganske rtt si at man har spilt under Hollywood skiltet, liksom. Det var nesten surrealistisk sitte der og synge selvskrevne sanger.






 

Vi filmet faktisk den nyeste sangen jeg har skrevet, nemlig "Floating and Drowning". Jeg hadde vist den til Liv Helene for frste gang noen timer fr, s dette var frste gang vi spilte ordentlig gjennom den. S det ble litt av en ur-fremfring! Hadde betydd utrolig mye hvis dere vil sjekke den ut og kanskje legge igjen en liten kommentar. Har ogs lagt ut noen flere sanger p youtube-kanalen vr og mlet er bli mer aktive. Har blant annet timevis av film-materiale fra turen, s kanskje lage noe ut av det..?

Hva synes dere?:) 

Dette m alle oppleve en gang

5. stopp: Four corners

Helt verst i hjrnet av Arizona er det et sted hvor 4 stater mtes, nemlig Arizona, Utah, Colorado og New Mexico. Det har blitt laget et lite monument hvor du kan st i alle statene samtidig. Vi ville jo krysse av s mange stater som mulig, s dit mtte vi dra. S vidt jeg husker s gr ikke Route 66 egentlig gjennom Colorado og Utah (?), men vi kan vel jukse oss til si at vi var innom uansett. 

For komme oss dit, mtte vi kjre flere timer gjennom rkenen. Vi passerte mange sm Indianer-landsbyer, og det virket som at vi stort sett var p Indianer-territorium. Og s, midt i ingenting, dukker alts denne turistattraksjonen opp. Vi hadde ikke sett et menneske p flere timer, mens her var det stappfullt og folk sto i k for ta bilde med dette merket: 

Akkurat her mtes alts de 4 statene! 


Det er selvflgelig gy ha sett det, men ikke noe man ndvendigvis M f meg seg. Hydepunktet var faktisk alle salgs-bodene til Indianerne som sto rundt. Se s mye fint!! Mtte kjpe med meg et lite minne - et armbnd med "Four Corners"-logoen p. 



6. stopp: Tucumcari 

Tucumcari er et lite sted i New Mexico som man ikke kan kjre rett forbi. Dette er igjen et sted som virker litt forlatt og uten pvirkning fra utsiden, men samtidig er det veldig historisk. Det har litt av alt; neon-skilt, ekte Route 66-moteller, suvenir-sjapper, et museum og best av alt; ingen fast food-kjeder! Du fler deg nesten som Elvis Presley p 60-tallet nr du vander rundt i hovedgata. Eller som om du er med i en film fra 50-tallet. For her er det lite som tyder p at de 5000 innbyggerne bryr seg hvilken rhundre de lever i, og det er s srt og sjarmerende. For var ikke alt mye bedre fr?







Blue Swallow Motel har lenge vrt et ikonisk stoppested langs Route 66, og det er akkurat dette jeg ser for meg nr jeg tenker p gamle dager i USA. Bare synd at vi ikke tok en natt her! 








7.stopp: Cadillac Ranch 

Og s til et av de definitivt reste stoppene som alle m f med seg en gang i lpet av livet. Cadillac Ranch ligger langs Route 66 i Texas, vest for Amarillo. Det ble laget i 1974 av en gruppe kunstnere fra San Francisco. Det bestr av en gruppe Cadillac's fra tidsrommet 1949 to 1963 som str halvveis begravde p skr med nesa frst i jorda midt p et jorde. Dette var faktisk et av stedene jeg hadde hrt om p forhnd, s det sier litt om hvor bermt det n er. 

Cadillac Ranch m vre noe av den sykeste og mest kreative kunsten jeg noensinne har sett. Alts hvem kommer p noe snt?! Alle fargene og de kule bilene var virkelig helt unikt. I tillegg l det masse spraybokser rundt p bakken, s det var bare sl seg ls og lage freshe kunstverk p bilene. S vi dro ikke derfra uten legge igjen et spor av at vi hadde vrt der.  















Jeg tar n ikke med absolutt alle stoppene vre, men bare de som er mest relevante for Route 66. Vi kjrte ogs innom mange storbyer p veien, men de kan det heller komme ett eget innlegg om senere. 

Republican-town

Noe av det vi likte aller best med turen, var at vi fikk se USA bde p sitt beste men ogs p sitt aller verste. Vi fikk dermed et ganske annet inntrykk enn det man gjerne fr gjennom film-bransjen, som egentlig bare er representativ for en knttliten prosentandel av befolkningen. Dette er spesielt tydelig nr man sammenligner storby og landet. I storbyer som New York og Los Angeles er innbyggerne relativt oppdatert med resten av verden. De fleste (litt generaliserende) har reist en del og er omringet av andre kulturer hver dag. Dermed har mange et relativt bra perspektiv p hvordan verden henger sammen. Det som er interresant se er at de med god rd i hye stillinger ofte er ganske liberale og enige i europeiske verdier. Men s kommer man noen timer unna kysten, og der er situasjonen ganske annerledes.

4. stopp: Williams 













Vi var jo i USA midt oppi valgkampen, s vi fikk virkelig studert den p nrt hold. Fr vi dro lurte vi p hvem i all verden disse Trump-velgerne var - de mtte jo bare vre klin grne. Men etter ha vrt der s er jeg overhodet ikke overrasket over at Trump vant. Vi kjrte gjennom s mange sm, hjemme-skolerte samfunn hvor alle vokser opp med den samme ideologien (igjen, selvflgelig litt generaliserende). Vi finner folk som aldri har forlatt USA fr og som kanskje heller aldri har sett en mrkhudet person fr i hele sitt liv. Folk som aldri har lrt om demokrati og menneskerettigheter i historie-timene, men heller om religion og hvordan man gjr det i deres lille boble. Vi vil kanskje kalle dem trangsynte og grne, men sannheten er at de bare har en helt annen virkelighetsoppfatning av verden. I tillegg opplever de at staten gir totalt faen i dem og at de m klare seg selv. Selvflgelig blir de sinna og fordomsfulle. Selvflgelig virker en mann som Trump som en reddende engel, fordi de har til felles at han ogs hater det etablerte. Det eneste som er trist, er at de fler at de m ty til s ekstreme lengder for bli hrt. 

Et av de mest "ekstreme" stedene etter vr mening var Williams, stedet p disse bildene, bare noen timer unna Grand Canyon. Fr hadde jeg bare hrt myter om disse sinte, hvite mennene som mener det er en menneskerett og skyte andre. Men n kan jeg bekrefte at de absolutt finnes. Noe av det frste vi skjnte, er at det er helt hplst diskutere politikk med dem. Vi er rett og slett s uenige at det ikke er noen vits, og det kommer heller aldri til ende bra. 

Og vi sitter her og lurer p hvorfor disse menneskene valgte Trump som president... 





Er ikke vanskelig se hva denne byen spiller p og lever av 


Str og lurer p om jeg skal kjpe skiltet hvor det str "I'm all in for Gun Control. It means I can use both hands", eller "We don't call 911, we use guns instead". Begge hadde vrt sjarmerende henge p dra hjemme:)  



Her var det ikke mye utvalg for en veganer... 

S velkommen til Williams, aka "republican-town". Jeg vil ikke lenger si at the Kardashians, Hollywood eller Wall Street er typisk USA. For mere amerikansk enn Williams blir det ikke! 

Respekt for natur

Hei! 

Nr man kjrer gjennom USA, kan man ikke unng se mye rken. Faktisk ble jeg overrasket over hvor stor andel av USA hvor det rett og slett ikke er noe som helst. Bare helt de, trt og ganske ensformig rken-landskap s langt yet kan se. rkenen er totalt annerledes enn naturen vi er vant til i Norge hvor det er fint g tur overalt. I rkenen finnes det s og si ikke vegetasjon fordi det er s langt over tregrensen og dermed heller ikke noen dyr.

Det som vi synes var utrolig merkelig, var at det likevel var sm samfunn hvor folk bodde midt i "nowhere". Og da snakker vi typ 5 timer kjring til nrmeste matbutikk. Her besto ofte en "by" av et par campingvogner, en nedlagt bensinstasjon, noen hyballer og en liten kirke. Uten noen som helst innblanding av staten lever de midt ute i rkenen, helt isolert. Ikke vet jeg hvordan liv de lever, om de jobber, hvordan de skaffer mat eller hva de gjr for overleve. Det eneste som er sikkert er at de m leve under utrolig tffe kr. Og det var ikke langt unna glamorse L.A. at vi fant disse stedene. Her snakker vi enorme kontraster, folkens. 

3. stopp: Grand Canyon 

Men det jeg egentlig skulle snakke om var Grand Canyon, hvor det selvflgelig var obligatorisk stoppe. Jeg tror aldri jeg har ftt s stor respekt for natur fr. Jeg har aldri sett noe lignende - utsikten tok pusten fra meg. Det er helt vanvittig forestille seg hvordan naturkrefter har dannet dette fantastiske landskapet. Dumme, sm mennesker som tror vi eier naturen og kan gjre hva vi vil med den. Natur som dette skal ikke mennesker blande seg opp i, det er rett og slett strre og viktigere enn deg og meg. Det fikk meg til fle meg s liten, s ubetydelig. 

Hvis det er ett sted ingen ser rart p deg for ha selfie-stick, s er det Grand Canyon.  Det var faktisk hele grunnen til at vi kjpte den.  


Colorado River, den eneste elven som er igjen i Grand Canyon. Ogs den trker mer og mer ut,  mest p grunn av klimaendringer og kjttindustri.... Snne ting gjr meg utrolig lei meg og sint p mennesker. 



Litt flaut ta bilde nr det str en lang k med turister som venter p f ta bilde der du str


Og jeg som har sinnsykt hydeskrekk... lengre over kanten enn det kom ikke p tale 






Solnedgangen i Grand Canyon var ut av denne verdenen 


And.... on the road again! 

Get your kicks on Route 66

Hei!

N begynner det bli et par mneder siden vi kom hjem fra USA, men det er fortsatt mye jeg ikke har fortalt. Den originale planen vr var backpacke rundt i USA i 6 uker, men vi hadde ikke planlagt helt hvor vi skulle dra og hvor vi skulle bo de siste ukene langs kysten av California. Drmmen var skaffe en bil og cruise fra San Francisco til Los Angeles, men det var 25-rsgrense p leie. S, da vi var i San Francisco s kjpte (!!) vi like gjerne en bil isteden. Alts kjpe en bil av en spanjol for dra p en roadtrip i 10 dager, hvem gjr snt!? 

S vi kom oss alts til L.A. og var der en god stund, men hjemreise-datoen begynte nrme seg. Men n som vi hadde bil, ingen som helst plan og all frihet i verden, bestemte vi oss for avlyse flybillettene og bare kjre. Vi hadde alltid hatt en drm om kjre p tvers av USA, men hadde aldri i livet trodd at vi kom til gjre det i en alder av 19. Spesielt ikke i en gammel Toyota vi selv hadde kjpt i USA. S da var det ikke noen tvil om hvordan de neste ukene skulle utnyttes: Vi ville kjre Route 66 hele veien fra Los Angeles til Chicago. 



Dette var en mildt sagt en spontan avgjrelse, og vi rakk ikke planlegge noe srlig fr vi kastet oss av grde. Kanskje hadde det vrt lurt ha gjort litt mer research om steder man burde se p forhnd, men samtidig var det fantastisk ikke ha noen plan. Vi tok oss store friheter p veien og holdt oss dermed ikke til Route 66 hele tiden.  Alt vi hadde var et kart, ogs pekte vi ut steder vi ville dra underveis.

Jeg tenkte forske oppsummere den sinnsyke turen vi hadde ved fortelle litt om flere av stedene vi stoppet. Etter L.A. kjrte vi aller frst til Las Vegas, men siden dette egentlig er et stykke unna Route 66 s tenkte jeg heller lage et eget innlegg om det senere. 

1. stopp: Kingman 

Kingman er et lite sted i Arizona som blir kalt selve hjertet av Historic Route 66. Byen ligger rundt 153 kilometer fra Las Vegas. vre er nesten som bli satt tilbake i tid til gamle Route 66 p 60-tallet. Mye har nok ikke endret seg siden den gang, og det er det som gjr Kingman sjarmerende. Vi bare kjrte svidt innom og beskte en diner som jeg absolutt anbefaler kalt Mr. D'z (bilde under). Dette er virkelig en ekte amerikansk diner med knsj-rosa og turkise farger, noe vi digger! Her selger de ogs i kjent amerikansk stil burgere, milkshakes og pancakes. 

Her er det noen som ikke har fulgt helt med i historie-timene... 







Ogs bar veien videre til... 

2. stopp: Seligman

Seligman er en liten uregistrert by i Arizona og ogs fdestedet til Route 66. Dette er ogs byen som Disney Pixar filmen "Cars" er inspirert av, og da visste vi at vi mtte sjekke det ut! Her var det s mange rare og fargerike hus pluss gamle biler at det faktisk var et av hydepunktene langs Route 66. Hele stedet er liksom s srpreget og skikkelig typisk "bondeland" i USA. Det er morsomt, for selvom det er et av de strste turistattraksjonene i verden, s virker hele stedet ganske stille og forlatt. Takket vre Route 66 kommer det tusenvis av turister hver dag slik at steder som dette kan bli holdt i livet. 

















Hele Route 66 m nok deles opp i flere innlegg, s avslutter det her for denne gangen. 

Man kdder ikke med amerikansk politi

Ting jeg fikk hre da jeg ble stoppet av politiet i Indiana:

"M'am, step out of the vehicle"
"Keep your hands out of your pockets - for safety"
"What did you just reach for under the seat?!"
"Will you allow me to search your vehicle? You have the right to deny, and to have an attorney present"
"Are you on any drugs?"
"Do you have any type of narcotics in your car?"

Og hva hadde vi gjort? Brutt fartsgrensen? Smuglet narkotika over grensen?? DREPT NOEN?! Vel, ikke helt. Jeg skulle svinge inn p parkeringsplassen til et hotell, for ta en liten titt p kartet. Klokken var halv 5 p morgenen og det var helt mrkt ute, s jeg skrudde av hodelyktene p bilen da jeg svingte inn. Tenkte det var hensynsfullt ikke vekke opp hele hotellet med lyse inn i vinduene (de vanlige lysene p bilen funker ikke, s vi m bruke fjernlysene). 2 sekunder senere la det seg en politibil inn bak meg med bllys, s jeg blinket inn til siden.







Skumle som vi var, tok det ikke lange tiden fr han ringte for backup, og tror du ikke det kom to politibiler til med 3 sheriffer i? Veldig alvorlige alle sammen, som at dette var ytterst serist. Her var det ikke noe "innocent until proven guilty", men snarere tvert imot. I frykt for at jeg skulle stikke av, var jeg pent ndt til g ut av bilen og bli med dem bort til politibilen. Trodde nesten de skulle legge meg i bakken eller ta p meg hndjern. Der holdt de alle noe som lignet p et forhr om alt mulig fra hvor vi kom fra, hvorfor vi var i USA, hvilken skole vi gikk p hjemme og selvflgelig: var vi egentlig farligere menneskesmuglere eller rusmisbrukere???

Trodde egentlig bare politiet oppfrte seg snn p film, s egentlig m jeg innrmme at dette var litt gy. Jeg visste jo at de ikke kunne arrestere meg p grunn av et par hodelykter. Vi hadde jo heller ingenting skjule, s de fikk bare grave s mye de ville. Ransake bilen? Ja, selvflgelig - go ahead! Men uansett hvor hardt de prvde, fant de dessverre ikke noe bevis p at vi hadde gjort noe ulovlig. Kanskje var alle sprsmlene bare standard prosedyre, men jeg mistenker at de egentlig bare hadde hatt en fryktelig kjedelig dag p jobb og lette etter litt action. Med et lite "I appreciate your honesty", dro de sin vei. Kanskje vi slapp unna fordi vi er to unge jenter fra Norge, og ikke mrkhudete menn...

USA, ass.

Tilbake til New York

Mobil-notat skrevet 8. oktober 2016: 

"I gr kveld var vi p Drive in Cinema i Springfield, Illinois. Vi pnet bakluka til bilen, plasserte oss p frste rad, fant fram soveposene, kjpte cola zero og gjorde sekkene om til pute. Madrassen kom ogs godt med. Det er  nesten som om Herr Ferrari (kallenavnet til vr 1997-modell Toyota) er skapt for drive in - jeg s ingen som l like behagelig som oss. Drive inn er noe jeg alltid har drmt om, og at det var langs route 66 i tillegg gjorde det bare enda bedre.



Vi s en film som het Nerve, hvor handlingen foregikk i New York. Det fikk oss til innse hvor mye vi faktisk savnet New York, som vi dro fra for mange uker siden. Herregud, ingen byer kan virkelig mle seg. Vi drmte oss helt bort mens filmen viste steder vi hadde vrt, steder vi hadde gtt og pustet, grtt og ledd. Jeg s for meg hsten i New York, hvordan bladene n er fulle av farger i Central Park, hvordan den skarpe hstluften gjennomtrenger byen, hvordan folk pakker seg inn i store skjerf og kjper varm kaffe p vei til jobben.

Jeg tror vi begge tenkte det, fr Liv Helene endelig sa det hyt:

"Du, vi skal ikke bare kjre tilbake til New York da?".


"Jo", sa jeg, "Hvorfor ikke?"

S begynte vi le, for en ide det egentlig var! Det er jo n vi har muligheten. Er det ikke snne ting som gjr at du fler at du lever? 14 timer og 45 minutter unna sto det p google maps. Det er vel ikke s ille, tenkte vi. Hjemme i Norge er New York bare et fjernt, dyrt sted langt borte. Mens her kunne vi nesten fle hvordan vi ble trukket mot byen, som om det var en levende person. Vi har jo 10 dager igjen fr flyet vrt gr fra Chicago, 10 dager uten en egentlig plan. Denne ferien har jo ikke vrt annet enn fulle av impulsive og spontane ideer, som allerede har skapt litt av noen historier og minner. Vi er 19 r, har frir, ikke noe ansvar. Vi har bil og kan kjre akkurat dit vi vil. La oss gjre det. Det var meningen at vi skulle se akkurat den filmen, det var skjebnen at vi skulle tilbake til New York.



Vi har blitt s rastlse. Etter en dag i Springfield hadde vi ftt nok, og savnet vre p veien igjen. Noen timers pause fra kjringen var nok, n var det p tide komme seg videre. Hvordan skal det bli komme tilbake til Norge, og vre p samme sted s lenge av gangen? Jeg kommer til g p veggen.

Filmen var ferdig 23.30, men ingen av oss ville legge oss bak i bilen og sove, s vi bestemte oss for begynne kjre. Det er jo helt galskap, kjre 14 timer en vei for vre i en by et par dager. Det er vel f som hadde orket det. Men det er New York, denne muligheten kommer ikke igjen. Og vi elsker begge kjre og den frihetsflelsen det gir. Spesielt kjre midt p natta nr vi er helt alene p veiene.

Rundt halv 2 er Liv Helene sliten av kjre, s jeg tar over. Tanken p at hver kilometer vi legger bak oss er en kilometer nrmere New York, holder meg gende i flere timer. Ikke er jeg ndvendigvis s utlmodig p komme fram heller, det er jo s deilig bare kjre srover. Jeg krysser grensen til Indiana, kjrer forbi Indianopolis. Skyskraperne lyser mot meg i mrket, akkurat som en hvilken som helst annen storby. Dette er den femtende staten vi besker.


Vi smprater litt, men mest ikke. Ikke fordi vi ikke har noe si, men fordi vi ikke trenger det. Hvis det hadde vrt noen andre hadde jeg kanskje flt at jeg mtte prate for fylle stillheten. Vi har s like energier at det ikke gjr noe. "Dette er kanskje s frie som vi noen gang kommer til vre", sier Liv Helene. Det er faktisk sant, nr vi kommer hjem s m vi begynne studere og plutselig sitter vi der med mann og barn. Men akkurat n kan vi bare gi helt faen. Akkurat n er vi helt frie... "


 

Det beste rdet jeg noensinne har ftt

Det er sant som de sier, det er en avhengighet.

Nr du frst har tatt en, blir terskelen for ta en ny litt lavere. S i midten av juni (2015) gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til veldig lenge, nemlig ta tatovering nummer 2! Valget var enkelt. Tatoveringen gjenspeiler nemlig det jeg har lrt etter ha slitt i flere r. Siden den er inspirert av en veldig vanskelig periode, er den utrolig personlig og betydningsfull for meg. Med en gang jeg kom over disse ordene, fltes det veldig riktig at de alltid skulle vre en del av meg - som om jeg ikke flte meg helt hel uten. N trenger jeg bare se ned for bli minnet p noe ekstremt viktig. 





"Be kind to yourself" 

Der har vi det - min livsfilosofi er en del av meg for alltid. For hvis det er ett rd jeg vil gi mine barn i framtiden, er det akkurat dette.  Det hres kanskje penbart og enkelt ut, men i praksis er det s sinnsykt vanskelig. Etter utallige samtaler hos forskjellige psykologer, er det faktisk det klokeste tipset noen har gitt meg. Jeg husker fortsatt nr psykologen min sa det: "Det er fint vre grei mot andre, men du m frst og fremst huske vre grei mot deg selv". Dette forandret virkelig mitt tankesett, siden jeg ofte bruker all tiden min p bry meg om alle rundt meg, men glemmer ta vare p meg selv. S derfor fler jeg at dette er en god pminnelse p det jeg m jobbe med for f det bedre. Jeg har lrt at forholdet du har til deg selv er det aller viktigste. For ingen i verden kan elske deg nok hvis du ikke elsker deg selv.

Post travelling depression

Jeg vet ikke om dette i det hele tatt kommer til gi noen mening, men akkurat n trenger jeg skrive litt fra meg. Jeg har hatt s mange tanker siden jeg kom hjem fra USA og n vil jeg bare sette meg ned og la ordene flyte over tastaturet uten et filter, uten tenke p hvordan jeg formulerer meg. Kanskje f det ut hjelper. 

Hvordan skal hverdagen hjemme gi mening igjen etter at du har vrt p tidenes eventyr? Hvordan skal du greie gi slipp p turen og rette blikket framover? 


 

N er det en uke siden jeg kom hjem fra USA og det har helt rlig vrt mye tffere enn jeg trodde. Etter 10 helt ubeskrivelige uker med nye impulser, mennesker og opplevelser hver dag, er det vanskelig tilpasse seg livet hjemme igjen. Her hjemme er hverdagen relativt A4 og forutsigbar hvor ting er som det alltid har vrt, og det er uvant ikke gjre noe nytt hver dag. Jeg vil liksom ikke starte livet her hjemme i Norge helt enda, for jeg er ikke klar for gi slipp p den flelsen vi hadde mens vi var ute og reiste. Det var en fantastisk boble som jeg ikke vil at skal sprekke. 


 

Jeg fler at hodet og tankene mine fortsatt er i USA og at jeg ikke er klar for  gi helt slipp p det enda. Det er som at jeg gr rundt i en transe og ikke klarer vre helt tilstede. Alle samtaler virker s meningslse i forhold til det vi har opplevd. Jeg vil fortelle alle de menneskene som fortsatt ikke har vrt ute sett verden alt de gr glipp av. Jeg vil skrike at de m komme seg bort herfra og ikke sitte fast i Norge resten av livet, men de forstr ikke meg og jeg forstr ikke dem. 

Nr folk spr hvordan jeg har hatt det, s svarer jeg "helt fantastisk". S mye mer enn det greier jeg ikke si, for det blir fort s overfladisk skulle prve oppsummere alt vi har gjort. Jeg greier jo ikke forklare til folk hva jeg faktisk har opplevd for jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. S det er ikke rart at folk ikke forstr. I tillegg har jo folk her hjemme ogs gjort sitt mens jeg har vrt borte, s jeg vil ikke snakke for mye om meg selv. Istedenfor prve forklare bare lukker jeg meg selv inne. Jeg ligger hjemme og hrer p USA-spillelisten og ser gjennom evige bilder, mens jeg bare lengter tilbake.. 

Det er som om jeg ikke passer inn i Norge lenger. Jeg ser liksom p alt rundt meg med litt nye yne, nesten som jeg er en slags alien som nettopp kom hjem fra en annen planet. Allerede planlegger jeg reise bort igjen, som om jeg flykter fra noe her hjemme. En gang i framtiden vil jeg bo i Norge, men bare ikke akkurat n. Akkurat n vil jeg reise, fle, oppleve, se. Kanskje jeg har blitt totalt rotls. 

No destination

Har dere noen gang dratt p en helt spontan ferie? Bare kastet alt dere har i hendene og kjrt avgrde uten noe ml og mening? 











Vi visste ikke hvor vi skulle, bare at vi ville bort. Ingen plan, ingenting vi skulle rekke. S vi satt oss inn i bilen og kjrte. Med en gang vi var ute av Scandinavia, satt jeg p cruisekontroll p autobanen retning srover. No destination. Kan dere forestille dere den frihetsflelsen? Ubeskrivelig. 

Et kart var med, og p veien pekte vi oss ut byer med fine navn:

"Skal vi kjre gjennom Nederland eller Belgia? Brussel eller Amsterdam?" 

"Har aldri vrt i Boulogne fr, la oss dra dit!"

Det var ikke stedene som var et ml alene, men selve turen dit som var minst like spennende. Ofte kjrte vi oss bort, men det var jo ikke noe farlig. Snn oppdaget vi helt nye, skjulte steder vi aldri ville dratt til ellers. En gang midt p natta trodde vi at vi hadde betalt for f kjre over en bro. Det var visst ikke en bro, men en bt. Det var for sent snu, s plutselig endte vi opp p en bt fra Danmark til Tyskland. Det er ikke akkurat som nr du booker flybilletter og ett bestemt hotell i en uke. Nei, dette var uforutsigbart. Vi visste aldri hvor vi ville vre den neste kvelden. Det var som leve i en boble. En boble langt vekk fra virkeligheten, hvor vr strste bekymring var hvor vi skulle fylle bensin neste gang.

Til tider gikk alt galt. Oljelampa lyste flere ganger ute p motorveien, mens motoren rk og luktet svidd. Da mtte jeg p verksted i Paris hvor ingen snakket engelsk, men det ordnet seg jo, det ogs. En annen gang kjrte vi inni Brussel i 3 timer uten finne veien ut, og aggressive bilister tok ikke akkurat hensyn til at jeg nettopp hadde ftt lappen. Glemmer heller ikke den gangen vi mtte sove i den knttlille Mini Cooperen fordi alle hotellene var stengt. Alt rotet i bilen kunne ha irritert oss s mye at vi hadde latt bilen st og tatt frste fly hjem. Men vi gjorde det ikke. Heldigvis gjorde vi det ikke. For gjett hvem som kom seg helt til Paris og trygt hjem igjen!






 

Til neste r blir det kanskje Marocco, har vi bestemt.

Snart starter min sommerferie!

Hei!

N nrmer ferien seg slutten for de fleste, mens jeg nesten ikke har hatt en eneste dag fri etter at skolen sluttet. Jeg har jobbet som en grning p Hadeland Glassverk de siste to mnedene, men det er ikke uten grunn: P fredag reiser nemlig Liv Helene og jeg til USA og blir borte i hele 6 uker! S nr skolestarten kommer for alle spente studenter der ute, er vi p vei til den andre siden av jorda. Da kan friret bare starte. 

Reiseruten vr er helt sinnsyk, og jeg kunne ikke gledet meg mer. Frst drar vi til New York, s videre Philadelphia og Nashville. Etter det skal vi til San Francisco og s fortsetter vi nedover kysten og ender opp i Los Angeles. Jeg har jo vrt alle de stedene fr, men det er mange r siden, s n er det virkelig p tide ta turen tilbake! Kanskje tar vi turen innom Las Vegas helt til slutt, for eventuelt brenne bort de siste pengene. Gitaren skal selvflgelig vre med, og planen er bde spille p gata og ogs oppske alle mulige spillejobber. 18 er ikke helt den ideelle alderen vre i USA, s vi fr bare se hvor vi slipper inn. Nr vi frst er i Nashville, m vi jo rett og slett ogs sjekke om vi fr spilt inn en lt. Ellers har vi skrevet lister fulle av aktiviteter i de forskjellige byene, s er ikke noen fare for at vi kommer til kjede oss! 


 

P veien skal vi bo mest p forskjellige "Bed and Breakfast", som vil si hjemme hos folk som leier ut et rom billig. Prisene er nesten for gode til vre sanne, og i tillegg gjr dette at vi blir kjent med lokale folk som kan komme med tips og vise oss rundt. Gjennom "AirBnB", skal vi blant annet leie hytte, sove i en buss, telte i hagen til en st dame og bo i leilighet i Brooklyn - s vi fr opplevd litt av hvert! Kan bare se for oss sene kvelder med gitar og ett glass vin i denne bussen: 

Eller sette opp telt i denne hagen: 


 

Er helt sikker p at dette blir tidenes eventyr! N er det bare 5 dager til vi drar, og tiden kan virkelig ikke g fort nok. Jeg hper jeg fr oppdatert bloggen litt p veien, men er litt usikker siden jeg ikke tr ha med macen. Samtidig vet jeg hvor gy det er lese om reiser her i ettertid, s skal virkelig prve f til noe. 

-Marie 

It's been a year...

N er det to r siden jeg reiste ut i verden p egenhnd, og ett r siden jeg kom hjem igjen. Tenk det, jeg har faktisk vrt ett r hjemme n. Det er nok tid til f utvekslingsret litt p avstand, og i ta opp igjen alle trdene fra livet i Norge. Jeg som hadde forberedt meg p f tidenes strste omvendte kultursjokk nr jeg kom hjem igjen, men s var jo alt... helt likt? Som om tiden hadde sttt stille. Den andre dagen hjemme nr jeg vknet opp i egen seng flte jeg at det var helt normalt igjen. Nesten som om jeg aldri hadde dratt. Nr jeg ser tilbake p ret i New Zealand, fles det s ... jeg vet ikke, fjernt? Da jeg var der nede kunne jeg ikke huske hvordan hverdagen hjemme var, mens n har jeg nesten glemt hvordan det var leve alene p den andre siden av verden. Men herregud som jeg savner det.


//tatt fra Google

Hver gang jeg snakker med folk der nede, stikker det litt i magen. Det fles feil ikke vre der med dem, samtidig som jeg vet det er riktig. Jeg husker jo at jeg savnet Norge da jeg var der, men jeg skulle nske jeg ikke hadde gjort det. Ikke fordi jeg ikke er glad i Norge, men fordi jeg har hele livet mitt p vre i her hjemme, mens dette bare var ett r. ETT R! Jeg skulle nske at jeg hadde tenkt det p de dagene jeg hadde hjemme lengsel - at det ikke varer for evig, s jeg burde virkelig nyte hvert sekund. 

I stad tok jeg meg selv i g inn p google earth og gikk med "streetview" gjennom hele Nelson og Stoke. Da kom alt tilbake. Jeg husket veien mellom husene til vertsfamiliene mine, veien til gymmen, til skolen, til stranda, Countdown og til gitar-timene. Fargen p sykkelen til vertsfamilien min, hvor jacuzzien var plassert i hagen, utsikten fra vinduet mitt, hvordan bilene s ut, hvordan folkene hilset, at alle gatene hadde s ste navn. Alle de sm detaljene som jeg ikke forteller til noen, fordi det ikke er interessant med mindre du faktisk har vrt der selv.

Det er vanskelig akseptere at livet der gr videre, men at jeg ikke er en del av det lenger. 

S ja, hva sitter jeg egentlig igjen med? Det frste som slr meg er at jeg fler meg... rik. Jeg tror det er det beste ordet for det. Jeg fler rett og slett at jeg hadde vrt "fattigere" og mer kjedelig foruten denne opplevelsen. Jeg er mye rikere n enn hva jeg ville gjort hvis jeg hadde blitt hjemme det ret (ikke i penger akkurat da, haha). Og det er en indre rikdom som jeg gleder meg til bygge videre p med framtidige reiser. 

 

Dreaming of a white christmas

Jeg m fortelle dere noe, og dere m love ikke le. Jeg har s sykt julestemning!!!!Haha det er rart hva ett r med sol og varme kan gjre med hodet ditt...

Den siste timen har jeg sittet p weheartit og drmt meg helt bort i bilder av sn, pepperkaker og julekalendre. N sitter jeg fantaserer om lys lenker i gatene, juletre, julekalendre, langrenn, glgg og Love Actually. dra p hytta grave seg fram til inngangsdra, fyre i peisen og drikke kakao mens det er -15 grader ute. Kulde og mrke. Alle ord som du assosierer med en god, gammeldags norsk jul.

Vanligvis foretrekker jeg sommeren, mens i rhper jeg den gr kjempe fort slik at vinteren kan komme.Det var kanskje det siste dere forventet hre for mens dere nyter sommerferien hjemme, er sikkert julen det siste dere tenker p. Enten s har jeg blitt gal, eller s finnes det en naturlig forklaring: Jeg har ikke hatt noen jul og vinter i r. I desember var sommeren p sitt varmeste, og en julekalender kunne jeg se lenge etter. Ikke gikk det jul i blfjell p tven heller, og ingen snakket om sesongens beste langrennslyper. Adventstiden var bare som en hvilken som helst annen mned, og det ble ikke akkuart serverttradisjonelt pinnekjttp julaften. Vi pyntet juletreet da, men det ble en liten demper p "julestemningen" nr jeg s ut av vinduet hvor sola skinte p palmetreet p den andre siden av gata.

N derimot gr det mot kaldere og mrkere tider her, men det er noe som mangler. P vinterenforventer jeg liksom at det skal begynne sn hvert yeblikk og at julen er rett rundt hjrnet. Men m nok smre meg med tlmodighet - vinteren kommer heldigvis fort nok nr jeg kommer hjem!

feire jul i New Zealand var en interessant og kul opplevelse, men ingenting slr den norske juletradisjonene.Nei dere, jeg klarer s vidt vente! I dag er det faktisk bare 176 dager til julaften - det tipper jeg at det ikke er s mange som har tenkt p? Jeg har full nedtelling og gleder meg som en liten unge til feire skikkelig jul. For ikke nevne sn!h som jeg savner sn <3



In just a week

''A year has passed and now we stand on the brink of returning to a world where we are surrounded by the paradox of everything and yet nothing being the same. In a week from now we will reluctantly give our hugs and, fighting the tears, we will say goodbye to people who were once just names on a sheet of paper to return to people that we hugged and fought tears to say goodbye to before we ever left. We will leave our best friends to return to our best friends.

We will go back to the place we came from, and go back to the same things we did last summer and every summer before. We will be on the same familiar road, and even though it has been months, it will seem like yesterday. As you walk into your old bedroom, every emotion will pass through you as you reflect on the way your life has changed and the person you have become. You suddenly realize that the things that were most important to you a year ago don't seem to matter so much anymore, and the things you hold highest now, no one at home will completely understand.

Who will you call first? What will you do your first weekend home with your friends? Where are you going to work? Who will be at the party Saturday night? What has everyone been up to in the past few months? Who from school will you keep in touch with? How long before you actually start missing people? Then you start to realize how many things have changed, and you realize the hardest part of being an exchange student is balancing the different worlds you now live in, trying desperately to hold on to everything while trying to figure out what you have to leave behind.

Just a week from now we will leave. Just a week from now we take down our pictures, and pack up our clothes. No more going next door to do nothing for hours on end. We will leave our friends whose random emails and phone calls will bring us laughter and tears this summer, and hopefully years to come. We will take our memories and dreams and put them away for now, saving them for our return to this world.

Just a week from now we will arrive. Just a week from now we will unpack our bags and have dinner with our families. We will drive over to our best friend's house and do nothing for hours on end. We will return to the same friends whose random emails and phone calls have brought us to laughter and tears over the year. We will unpack old dreams and memories that have been put away for the past year. In just weeks we will dig deep inside to find the strength and conviction to adjust to change and still keep each other close. And somehow, in some way, we will find our place between the two worlds.

In just a week.''

- written by an unknown exchange student

Midt p vinteren

Hallo alle fine mennesker!

Facebook og alle sosiale medier flommer over av bilder av vitnemls utdelinger og skoleavslutninger, statuser om sommerferie og blogginnlegg om eksamenskarakter. Dere er s heldige som er ferdige med skole og jeg m innrmme at jeg er en smule sjalu! Jeg kan se for meg at sommeren har ankommet p sitt fulle hjemme i Oslo, og det gjr savnet litt strre. Hper dere nyter en velfortjent ferie og at vret har bestemt seg for spille litt p lag. Om 19 dager er jeg der sammen med dere. Jeg gleder meg ♥

Til tross for at det er midt p vinteren her n, shar vi noenstunder med sol og fint vr. Det eriskaldtom morgenen ogiskaldtom kvelden, men midt p dagen er det som regel ganske greit! Nr solen titter fram bor jeg s og si ute pterrassen vr. Eenya bodde her i 4 dager denne uka, s det var veldig koselig f min favoritt roomie tilbake. Vi har hengt med verts brdrene mine, hrt p musikk ute p terrassen, sett p filmer om kveldene, hatt styrke kter p gymmen og generelt nytt livet. Er litt stille og ensomt her n som hun har dratt..

Mentalt er jeg nok veldig klar for dra hjem n. Hjernen min har liksom vrt innstilt p hjemreise datoen s lenge n. N somutvekslingsret nrmer seg slutten,sitter jeg igjen med en flelse av tilfredsstillhet. Jeg har hatt mitt livs beste r, oppndd allemlene mine og blitt kjent med s mange fantastiske mennesker. Jeg har gjort alle de tingene jeg hadde drmt om, pluss s utrolig mye mer. Med andre ord er jeg utrolig fornyd med alt sammen.Derfor vet jeg at jeg kan dra herfra med ett smil om munnen,uten angre p noe. Det er en deilig flelse.

Er det noe mer melde? Ikke som jeg kan komme p i farten.. Men n har jeg egentlig litt drlig tid fordi jeg skal p overnatting til Michele ganske snart. nsker dere alle en fin dag:)

Fordi jeg savner skrive..







Haha, jeg tar s og si aldri bilder av meg selv her nede,s fr nye meg med noen litt gamle.

N er det en stund siden jeg har skrevet ett hverdags innlegg her, s jeg tenkte det var p tide med en liten oppdatering! Jeg har s mange tanker og jeg merker at jeg savner skrive. Kan jo starte med fortelle om helgen min, som har vrt veldig fin. Skoledagen p fredag var ikke s verst, for vi dro klatret med outdoor education klassen. Klatret en del da jeg var yngre men begynner bli lenge siden, s det var super gy gjre det igjen. Jeg var utrolig stl i hele kroppen fra en gym kt tidligere den dagen, men kom meg iallefall til topps:) Etter skolen dro Michele og jeg p cafe date med Fransisca, en norsk som gr p en annen skole i Nelson. Vi skravlet om alt mellom himmel og jord, og plutselig hadde det gtt noen timer. Hun bor ikke s langt unna oss i Oslo, s det var skikkelig koselig bli kjent!

Den kvelden dro jeg til Helene p overnatting med Veronica og Eenya. Har det alltid gy med disse jentene, og dette var ikke noe unntak. Vi endte faktisk opp med leke mimeleken av alle ting, noe som frte til mye latter. Alle skrev lapper med forskjellige personer/kjendiser eller bermte qoutes, og s skulle vi gjette hvem det var. Haha det anbefales virkelig, og er litt mer sosialt enn bare se p film. Nr vi snakker om anbefalinger, i gr s Andreas og jeg filmen "12 years a slave" som er en sann historie om en mrkhudet mann som ble solgt som slave i USA p 1800-tallet. En brutal, grusom, sterk men veldig viktig film som jeg synes alle burde se! Jeg kjenner jeg blir direkte drlig av tanken p urettferdigheten, utnyttingen, rasismen og diskrimineringen som var en sentral del av samfunnet for under 200 r siden (ikke at den har helt forsvunnet n heller)..

M forresten skryte litt av Veronica og meg i dag tidlig. Vi dro p kick boxing p gymmen kl 10, og yoga kl 11. For to late syvsovere er dette ganske stort. Synd at vi gidder det s sjeldent om morgningen, for det er en herlig mte starte dagen p! Har hatt s mye energi og vrt i godt humr i hele dag. Kick boxing er utrolig bra trening, og jeg elsker jo yoga. Vi har blitt skikkelig motiverte, og i morgen tidlig kl 6 er planen mte opp p gymmen for spinning-time. FR skolen faktisk, haha.. Men n som jeg til og med har skrevet det her kan vi ikke trekke oss!

N har akkurat Ingrid og Michele dratt. De kom hit for ve inn en sang vi skal framfre p avslutningen for oss internasjonale. N er de fleste bde to og trestemte harmoniene p plass, s n gjelder det bare ve det inn. Blir spennende se hvordan det gr! Michele og jeg skal ogs framfre en sang sammen, men har ikke helt bestemt oss for hvilken enda. Det str mellom en selvskrevet eller en norsk en, hmm...

Jeg er litt usikker p om dere faktisk har interesse av lese snne lange innlegg som dette, men jeg skriver de uansett. Klandrer dere ikke hvis dere bare skumleser da haha! "Marie, dinner's ready" hrer jeg n at det ropes fra underetasjen. Det er vel mitt tegn p runde av. Vi ses om 25 dager folkens!

Hjemme best.. eller?

I forrige innlegg la jeg jo vekt p alle de sm tingene i hverdagen jeg gruer meg til forlate. Det gjorde at jeg ble minnet litt p hvor heldig jeg faktisk er som har ftt denne muligheten, og hvor fantastisk jeg har hatt det. Det har uten tvil vrt det beste ret i livet mitt s langt. Men som jeg har sagt fr, s har jeg utrolig blandede flelser rundt det dra hjem. Jeg griner av tanken p dra herfra, men er samtidig s utrolig gira p komme hjem! Selvsagt gleder jeg meg aller mest til komme hjem til venner og familie, men det er ogs mange sm ting jeg savner.Det er som de sier; du vet ikke hva du har fr du drar fra det.S til dere som sitter der hjemme i gode gamle Norge, dette er de tingene jeg har tatt litt for gitt;)

Friheten jeg har hjemme hos foreldrene mine!!! Har skjnt hvor enkelt jeg faktisk har det fordi de stoler p meg.

vre avslappet og 100% seg selv hjemme. Synge hyt, vre s stygg som jeg vil, stjele fjernkontrollen bytte til det jeg vil se p og si alt som faller meg inn. Og ikke minst fra nr jeg blir irritert eller trre diskutere nr jeg fler meg urettferdig behandlet.

ikke nesten bli pkjrt hver gang jeg krysser en vei. Nei, har fortsatt ikke vent meg helt til at de kjrer p motsatt side av veien, og setter meg ogs stadig vekk inn p feil side, alts frersetet..

velseskjre og snart skulle f lappen. Nr jeg kommer hjem fr ikke mamma og pappa lov til kjre lenger, da er det bare jeg som skal kjre overalt!!

Hunden min. Det er kanskje han jeg savner aller mest av alt. Skal med glede g p tur med han nr jeg kommer hjem for si det snn.



bo i en stor by som har alt og hvor alt er nrme. kunne g 5 minutter for vre midt inni skogen, 10 minutter for komme seg til Oslo sentrum og 15 minutter til stranda. Jeg elsker ogs at Oslo er som en hel verden med s mange forskjellige strk og mangfold. Det er ikke Nelson hehe..

Kollektiv trafikk! h det skal bli fantastisk ha busser, trikker, tbaner og tog rundt hvert hjrne igjen. Her slutter den eneste bussen g veldig tidlig, og den gr uansett bare ca. en gang i timen. Ender ofte opp med bruke formuer p taxi, noe jeg aldri trenger i Oslo.

Brunost, kaviar, hjemmelaget brd og norsk smgodt, for nevne noe. Generelt synes jeg maten i Norge er mye bedre, og det er ogs enklere spise sunt. Her kan jeg bare drmme om pne kjleskapet og lage meg en salat eller en smoothie. De har mye hvitt brd og peanttsmr, da:)))) SJ!


Jeg er s forbanna lei av dette ekle, nringsfattige, hvite 2-dollar brdet

dra p hytta i helgene. Jeg er egentlig utrolig heldig som vokst med hytter p s mange forskjellige steder.

Sn og norsk jul. Gleder meg utrolig myetil julen allerede, teller s og si dagene haha. Har innsett at det er s mye finere ha stor variasjon i rstidene, for da blir det ekstra stas nr vren endelig kommer.



kunne skaffe meg jobb. Her har vi ikke lov til ha en jobb pga vi har student visa. Savner fle at jeg trenges ett sted, og skal definitivt ske jobb nr jeg kommer hjem.

Rommet mitt. Det er s mye mer personlig, og pyntet med s mye rare ting. Bilder p veggene, lys lenker i taket, puter i sengene, lukte lys osv - ting som det ikke er noen vits kjpe her.

Varmeovnen p rommet mitt! Husene her eriskalde, mens hjemme kan jeg bare bestemme hvor mange grader jeg vil ha det, og s vips, ett minutt senere kan det vre som en badstue.

KLESSKAPET!!!! h s materialistisk, men aner dere hvor lei man blir av bruke de samme klrne!? Er jo litt begrenset hvor mye man fr pakket p 23 kg.. Har nesten glemt hvordan klrne mine hjemme ser ut, s nr jeg kommer hjem kommer sikkert alle klrne mine til fles nye igjen!

ha ett stort nettverk av familie rundt seg. Jeg har jo en vertsfamilie her, men kjenner s og si ikke tanter, onkler, besteforeldre, kusiner osv. Jeg er s glad for at alle mine besteforeldrene bor i nrheten hjemme, og at jeg har en s stor og fantastisk familie <3

Norske nyheter! Er jo veldig interessert i politikk og samfunnet, men har ftt med meg veldig lite av det som foregr mens jeg har vrt her. Det skal taes igjen nr jeg kommer hjem!

At vi vasker klesvasken med varmtvann... Synes det er litt ekkelt bruke kaldt vann til alt for jeg fler ofte at det ikke blir skikkelig rent.

g p skole midt i byen, i ett omrde fullt av rare mennesker, kafeer, restauranter, parker og sjarmerende vintage butikker.

At verdens beste Tuva bor rett nedi gata.

synge, spille og skrive sanger med Liv Helene. Savner s flt ha noen dele alle sang ideene mine, lage andrestemmer og holde konserter med.



ha ett skikkelig piano spille p! Keyboardet her er ikke s mye skryte av...

ha ubegrenset med wifi hjemme. Verts faren min skrur av nettet hver kveld, og forsvidt ofte om dagene ogs. Har sikkert godt av det, men det er vanvittig irriterende hehe..

Du m nok ha bodd ett r i New Zealand for skjnne dette: men at alle land er s nrme hverandre i Europa. Vi er en 2 timers flytur unna s og si alt, og kan bare sette oss i bilen og kjre til Frankrike, mens NZ er ganske isolert fra resten av verden fordi det er s langt borte.


Monaco i fjor

Det norske skole og karaktersystemet. Kan skrive mer utdypende om det senere, men jeg foretrekker det s absolutt (er kanskje bare lettere forholde seg til fordi det er det jeg er vant til..)

At det str kroner og ikke dollar p prislappene. h som jeg savner bruke kroner hahaha, det minner meg s om hjemme!!

Det mye mer som er bra med Norge, men det var dette jeg kunne komme p i farten. S folkens, ikke ta disse tingene for gitt haha! Og forresten, tusen takk for alle de ste kommentarene dere har lagt igjen i det siste! For meg startet dette kun som en dagbok hvor jeg skrev ned alle tankene mine uten filter, og tenkte aldri noe srlig over at andre faktisk kan lese det og gi meg tilbakemeldinger. Derfor synes det er utrolig koselig og ikke minst litt overraskende at noen vil lese om mitt liv. Det er ingenting som gjr meg mer glad enn at dere liker det jeg skriver om og bildene jeg tar.Dere er som venninner jeg aldri har mtt.S tusen takk - selv om jeg startet med blogge for min egen del, s gjr dere blogging ekstra morsomt

Things I will miss about New Zealand

N som ret mitt nrmer seg slutten, tenker jeg ofte p alle tingene jeg kommer til forlate her. Jeg kommer selvsagt til savne alle menneskene jeg har mtt, vertsfamilien min, naturen, ja egentlig hele landet. Det sier seg selv, og er nok noe alle verts studenter ville svart hvis du spr dem hva de kommer til savne. Men litt mer spesifikt, hvilke sm ting som har utgjort hverdagen min er det jeg kommer til savne?

♥ Sove til 7.45 hver dag fordi skolen starter 8.50. Forsvidt bo 5 minutter unna skolen ogs.

se palmetrr hvor enn jeg gr.


♥ Abel Tasman National Park! For ett fantastisk sted. Det er virkelig ett paradis

♥ At vi norske har vrt eget hemmelige sprk som ingen andre forstr. For eksempel hvis vi prver en kjole i en butikk kan vi si vr rlige mening uten vre redd for at hun som jobber der skal skjnne det hehe (litt drlig vane)

♥ Festene hvor du fr snakket med alle folkene du vanligvis ikke snakker med. De er ikke alltid like bra, men det er fortsatt s morsomt se how the kiwi's do it.

♥ Ha jacuzzi i hagen. kunne sitte i den etter en lang dag, skru p lys lenkene, ha p rolig musikk og se p stjernene.


♥ snakke engelsk hver dag, hele tiden. konsentrere meg bitte litt mer enn til vanlig nr jeg snakker for at det skal hres flytende ut, rette meg selv, og blilittbedre for hver dag som gr.

♥ Lrerne. Haha, ja faktisk! Liker lrerne her bedre enn de i Norge. Spesielt de som jobber p international office, som alltid er der for oss, og hjelper oss med alt mulig rart gjennom hele ret.

♥ At guttene ikke er overlegne, men tr ta kontakt

♥ Gitarlreren min! Han har lrt meg s utrolig mye dette siste ret.

♥ sitte nedi stuen med vertsfamilien fortelle dem om livet mitt hjemme. At de stiller sprsml om vikinger, norsk historie, politikk osv fordi de synes det er spennende hre om.

♥ Vre omringet av forskjellige kulturer og mennesker fra hele verden





♥ Vegetables chips- du m ha smakt det for forst! Tror det bare finnes i New Zealand og Australia:(

♥ Den avslappede livsstilen til kiwier flest. At de rett og slett gir litt mer faen og tar seg ikke s hytidelig som i Norge .

♥ sykle til gymmen og ha cardio og styrkekt med Veronica, Eenya og Helene

♥ Attituden til kiwiene. Litt generaliserende, men folk her er mer vennlige, hjelpsomme og glad i snakke til fremmede. Mange smiler og sier "hey/good morning/ how are you?" nr man mtes p gata.

♥ ikke trenge jobbe noe srlig p skolen fordi lrerne forventer veldig lite av internasjonale studenter.

♥ De nydelige strendene. bo 10 minutter unna Tahuna Beach, en av de fineste strendene jeg har sett.


♥ leve i vr egen boble p den andre siden av verden, hvor tingene vi gjr ikke fr konsekvenser hjemme.

♥ fle megselvstendigog selvsikker, bare fordi jeg greier meg s langt hjemmefra.

♥ bruke "I'm an international student from Norway" som skjekketriks;)

♥ At alle vennene mine bor ganske nrme meg siden det er ett lite sted

♥ lre folk snakke norsk. Hahaha jeg blir aldri lei!

♥ Samholdet. Stemningen. Flelsen. Opplevelsene. Alt (unntatt maten..).

Snn, det var alle tingene jeg kunne komme p. N som jeg er for syk til g p skolen men for frisk til sove, har jeg jo vanvittig mye fritid. Derfor tenkte jeg snart lage en lignende liste, bare med ting som jeg gleder meg komme hjem til. Hvis det er nskelig?

June, please be good









//Alle bildene er fra min instagramkonto, mariekolberg.

Kan dere tro at det har rukket bli juni allerede? Wow, fler tiden lper helt fra meg. Feiret vi ikke akkurat nyttrsaften da? Tipper jeg ikke er den eneste som fler det snn. For dere der hjemme blir det lysere og varmere for hver dag som gr. Sommerferien nrmer seg med stormskritt, og dere sliter dere sikkert gjennom eksamensdagene. Her er det ikke akkurat slik da..

Snart kommer jeg hjem, og ikke lenge etter begynner jeg mitt siste r p videregende. Siste r?! Husker frste skoledag i 1. klasse som om det var i gr. Jeg lurer s p hvordan det blir se alle igjen. Lurer p hvordan folk har utviklet seg og forandret seg. Hvordan miljet i klassen vr er. Om gjengene har endret seg, og nye vennskap har formet seg. Hvem som er med hvem i lunchen. Om noen har sltt opp, og noen nye har blitt sammen. Hjemme har jo ikke livet stoppet opp, og fler jeg har gtt glipp av s mye det siste ret.. De har sikkert forandret seg, men det har jo jeg ogs. Bare i forskjellige retninger og grader.Jeg har observert miljet p skolen vr fra utsiden s lenge n, at jeg nesten ikke husker hvordan det er vre en del av det. Lurer p om jeg kommer til gli inn igjen.Om jeg kommer til passe inn noe sted.

Jeg gr jo p musikklinja i Oslo, og noe av det jeg har savnet mest er hvordan musikken bringer oss sammen. Det er noe vi alle har til felles, noe som skaper ett sterkt samhold. Alle brenner for musikk, og dyrker den samme interessen. Det skal bli s bra komme tilbake til ett sted hvor folk tar musikk p alvor. se at andre tar det serist, motiverer meg veldig selv. Jeg savner ogs g p konserter med klassen, jamme i gangene, ve nede i studioet og spille piano i klasserommet. se talentfulle folk bre instrumenter hvor enn du gr.Jeg savner bare vre en del av det.

Ops, det ble litt off-topic, men snn blir det nr du tenker og filosoferer s mye som det jeg gjr. Uansett, nyt varmen og solen for det kan ikke jeg. Og ha en super fin dag

Les mer i arkivet Mars 2017 Februar 2017 Januar 2017
+ legg meg til som venn
19, Oslo. Driver med musikk og er som veganer veldig opptatt av milj og dyrevelferd. Har frir etter vgs for jobbe og reise, fr jeg skal inn i luftforsvaret i september 2017.



Kontakt

din epost adresse


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits